Krigen som ikke tok slutt: Norge, Korea og FN-kommandoen
Norges rolle i Koreakrigen er stort sett glemt her hjemme, men i Sør-Korea huskes den fortsatt. Under krigen tjenestegjorde 683 nordmenn ved NORMA...
Science diplomacy and sovereignty in Svalbard
Maktpolitikk og sikkerhetsdynamikk i Arktis kommer i økende grad til uttrykk i internasjonalt forsknings- og vitenskapssamarbeid. Endringer er også synlige på Svalbard, der forskningen i økende grad preges av strategisk konkurranse og betraktes gjennom en sikkerhetspolitisk linse. I større grad enn tidligere er forskning i Arktis preget av sikkerhetstiltak og forsiktighet. Dette notatet drøfter hvordan Svalbards status – både som et geopolitisk brennpunkt og som et globalt laboratorium for klimaforskning – skaper en krevende balansegang.
Fra væpnet konflikt til klimarisiko
I 2021 ble utviklingsbistanden til Afghanistan stanset, inkludert over 800 millioner dollar i klimafinansiering. Hva betyr det for det tekniske samarbeidet om klimatilpasning?
The Adaptive Peacebuilding Guidebook
Når vi hører ordet «fred», tenker vi ofte på slutten av en krig, en fredsavtale eller den store gjenoppbyggingen som følger etter en konflikt. Men freden oppstår sjelden dagen etter at konflikten er over. Den vokser fram gradvis, gjennom samhandling i hverdagen, gjennom relasjoner og gjennom felles innsats. Fred kan ikke leveres utenfra. Den må vokse fram innenfra, i samfunnene og lokalsamfunnene selv. "The Adaptive Peacebuilding Guidebook" omsetter denne forståelsen til et praktisk rammeverk gjennom tilnærmingen som kalles adaptiv fredsbygging. Det faglige grunnlaget, teoriene og begrepene bak adaptiv fredsbygging er allerede lagt fram i boka "Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century". Adaptiv fredsbygging ser på fredsbygging som en prosess der mennesker lærer, reflekterer og tilpasser seg sammen etter hvert som forholdene endrer seg, i stedet for å gjennomføre ferdige planer eller bruke universelle løsninger. Den nye håndboka bygger på innsikten fra den første boka og gir en tydelig og praktisk innføring i adaptiv fredsbygging for folk som jobber med fred og utvikling. Den inneholder også åtte casestudier fra FN-organisasjoner, bilaterale bistandsorganer som det japanske bistandsbyrået JICA, og frivillige organisasjoner.
Recognition and Japan’s Post-coup Diplomacy in Myanmar and Afghanistan
Hvordan forholder Japan seg diplomatisk til land etter statskupp? Offisielt opprettholder landet ikke diplomatiske forbindelser. Uoffisielt fører Japan likevel et aktivt diplomati overfor land som har vært gjennom statskupp. Denne artikkelen undersøker ulike former for anerkjennelse og hvordan Japan håndterer sitt diplomati med land der illiberale militærregjeringer har grepet makten med vold. Etter militærregjeringens kupp i Myanmar i 2021 har Japan tilpasset politikken sin i omfang, bredde og innhold for å forbli engasjert i dette strategisk viktige området. På samme måte har Japan, etter at Taliban gjenvant makten i Afghanistan i 2021, lagt om bidragene sine til humanitær bistand, politiske prosesser og økonomisk infrastruktur. I begge tilfellene har Japan formet forbindelsene sine etter kuppet samtidig som stormaktsrivaliseringen tiltar på den ene siden, og den innenrikspolitiske dagsordenen for bistand og sikkerhet er i endring på den andre. Japan har utviklet sin egen særegne form for diplomati etter statskupp, med en «pragmatisk» tilnærming til engasjement og underforståtte former for anerkjennelse.
Recognition and Japan’s Post-coup Diplomacy in Myanmar and Afghanistan
Hvordan forholder Japan seg diplomatisk til land etter statskupp? Offisielt opprettholder landet ikke diplomatiske forbindelser. Uoffisielt fører Japan likevel et aktivt diplomati overfor land som har vært gjennom statskupp. Denne artikkelen undersøker ulike former for anerkjennelse og hvordan Japan håndterer sitt diplomati med land der illiberale militærregjeringer har grepet makten med vold. Etter militærregjeringens kupp i Myanmar i 2021 har Japan tilpasset politikken sin i omfang, bredde og innhold for å forbli engasjert i dette strategisk viktige området. På samme måte har Japan, etter at Taliban gjenvant makten i Afghanistan i 2021, lagt om bidragene sine til humanitær bistand, politiske prosesser og økonomisk infrastruktur. I begge tilfellene har Japan formet forbindelsene sine etter kuppet samtidig som stormaktsrivaliseringen tiltar på den ene siden, og den innenrikspolitiske dagsordenen for bistand og sikkerhet er i endring på den andre. Japan har utviklet sin egen særegne form for diplomati etter statskupp, med en «pragmatisk» tilnærming til engasjement og underforståtte former for anerkjennelse.