Asia

Asia-Arctic Diplomacy a Decade Later: What has changed?

Ten years ago, five Asian states – China, India, Japan, Singapore, and South Korea – joined the Arctic Council as observers. This article discusses how the Asia-Arctic Five’s policies policies and priorities have evolved over the past decade and what their hopes are for the incoming Norwegian chairmanship of the Council.

Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan

I et nytt oppdatert faktaark ser forskere fra NUPI and SIPRIs Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) prosjekt på sammenhengen mellom klimaforandringer, fred og sikkerhet i Afghanistan. Afghanistan er svært sårbart for effektene av klimaendringer med hyppigere ekstremvær og temperaturøkninger langt over det globale gjennomsnittet. Disse faktorene, kombinert med arven etter fire tiår med krig, en kompleks humanitær nødsituasjon og en økonomisk krise siden Taliban tok over regjeringsmakten i august 2021, har økt sårbarheten til den afghanske befolkningen. •Klimarelaterte ekstremværhendelser og naturfarer truer afghanske levebrød, øker fattigdom og matusikkerhet, og eroderer motstandsdyktigheten til lokalsamfunn, husholdninger og enkeltpersoner. •Klimaendringer og miljøbelastninger bidrar til omfattende intern fordrivelse og endrede migrasjonsmønstre. Fordrivelse og rask urbanisering kan forverrre mat- og levebrødusikkerhet, legge ytterligere press på miljøressurser og øke sårbarheten til marginaliserte grupper, særlig kvinner og jenter. •I et sikkerhetslandskap som fortsatt er preget av tilstedeværelsen av væpnede aktører, kan klimaendringer øke risikoen for lokale konflikter om land- og vannressurser. •Fraværet av et inkluderende styresystem øker konkurransen over lokale naturressurser og konfliktrisikoen for marginaliserte sosiale grupper og kan forverre politisk og økonomisk ulikhet.

Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer

Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.

Kinas multilaterale strekk: styrker sin innflytelse via internasjonale organisasjoner

Kinas framvekst som multilateral stormakt utløser reaksjoner internasjonalt, og mange er bekymret for effekten av økt kinesisk innflytelse, i enkelte internasjonale organisasjoner spesielt, og i multilaterale samarbeid generelt. I denne briefen diskuterer vi hvordan og hvorfor Kina styrker sitt IO-diplomati, gjennom posisjonering i mange utviklingsorienterte organisasjoner spesielt, og i form av initiering av nye institusjoner for mange typer relasjoner og tema. Vi viser hvordan ekspanderende aktiviteter, innenfor FN og andre multilaterale arenaer, demonstrerer Kinas evne å følge, endre og ignorere etablerte regler og normer, og hvordan dette er del av et større arbeid for å sikre at multilaterale institusjoner bedre reflekterer kinesiske interesser og betingelser.

A void in Central Asia research: climate change

The environmental burdens of special economic zones on the coastal and marine environment: A remote sensing assessment in Myanmar

ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy

The energy transition is progressing slowly in the ten member states of the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). To achieve ASEAN’s target of 23% renewables in the primary energy supply by 2025, the region would need to invest USD 27 billion in renewable energy every year. However, the ASEAN countries attracted no more than USD 8 billion annually from 2016 to 2021. Through a comparative review of three key factors for attracting investment—renewable energy legislation, energy governance reform, and general conditions for investors—this study examines why the region’s renewable energy sector has not attracted more capital. The contribution of the article is threefold. First, it develops a new review model for assessing the business climate for renewable energy in any country. Second, it offers an update on the state of renewable energy deployment in the ASEAN countries. Third, taking into account international best practices, it identifies the obstacles and solutions to attracting investment in renewable energy in Southeast Asia. The article finds that carbon lock-in is pervasive, regulatory practices have been copy-pasted from the fossil-fuel sector to the renewables sector, and, except for Malaysia and Vietnam, no ASEAN country has implemented a major pro-renewable energy governance reform. Certain advanced renewable energy measures, such as auctions and feed-in tariffs, have been adopted in some member states, but the institutional capacity to implement them is limited. The share of renewables in the energy governance system needs to be increased.