ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy
The energy transition is progressing slowly in the ten member states of the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). To achieve ASEAN’s target of 23% renewables in the primary energy supply by 2025, the region would need to invest USD 27 billion in renewable energy every year. However, the ASEAN countries attracted no more than USD 8 billion annually from 2016 to 2021. Through a comparative review of three key factors for attracting investment—renewable energy legislation, energy governance reform, and general conditions for investors—this study examines why the region’s renewable energy sector has not attracted more capital. The contribution of the article is threefold. First, it develops a new review model for assessing the business climate for renewable energy in any country. Second, it offers an update on the state of renewable energy deployment in the ASEAN countries. Third, taking into account international best practices, it identifies the obstacles and solutions to attracting investment in renewable energy in Southeast Asia. The article finds that carbon lock-in is pervasive, regulatory practices have been copy-pasted from the fossil-fuel sector to the renewables sector, and, except for Malaysia and Vietnam, no ASEAN country has implemented a major pro-renewable energy governance reform. Certain advanced renewable energy measures, such as auctions and feed-in tariffs, have been adopted in some member states, but the institutional capacity to implement them is limited. The share of renewables in the energy governance system needs to be increased.
Are renewable energy sources more evenly distributed than fossil fuels?
En del publikasjoner om energitransisjon går ut fra en antakelse om at fornybare energikilder er mer jevnt fordelt globalt enn fossilt brensel. Dette impliserer at skiftet fra fossilt brensel til fornybar energi vil sette flere stater i stand til å bli selvforsynte med energi, og bety slutten på deres avhengighet av importerte energiressurser. Denne antakelsen er imidlertid feil, viser forfatterne av denne artikkelen. Energitransisjonen vil kreve handel med elektrisitet eller hydrogen på tvers av grenser, noe som skaper nye internasjonale handelsrelasjoner og muligheter for både samarbeid og konflikt. Denne studien tester antakelsen om jevn distribusjon av fornybare energikilder empirisk og kvantitativt. Studien sammenlikner Lorenz-kurver og kalkulerer Gini-koeffisienter for tre typer fossilt brensel og tre typer fornybar energi i 161 land. Funnene støtter synet om at energitransisjon vil medføre et mer desentralisert globalt energisystem sentrert rundt «prosumer»-land som produserer og konsumerer sin egen energi og i liten grad er avhengige av fjerne land for kjøp eller salg av energi. Men forskjellen i fordeling av fornybare energikilder kontra fordelingen av fossilt brensel er ikke så stor som en annen del av litteraturen går ut fra. Dermed vil ikke internasjonal energihandel og geopolitikk forsvinne helt.
Coping with Complexity: Toward Epistemological Pluralism in Climate–Conflict Scholarship
Dei siste tjue åra har klimatryggleik blitt stadig viktigare på den politiske dagsordenen i internasjonale forum. Trass omfattande forsking er det likevel uvisse om koplingane mellom klimaendringar og konflikt. Denne artikkelen argumenterer for at uvisse rundt koplinga mellom klima og konflikt bør forståast som karakteristisk for komplekse sosio-økologiske system, heller enn eit problem som kan løysast til fulle. Heller enn å streve etter å eliminere uvisse, foreslår forfattarane at forskarar må lære seg å takle dette. Derfor fremjar artikkelen eit sett av prinsipp som kan guide akademisk praktisk når ein utforskar eit komplekst fenomen: å anerkjenne epistemologisk uvisse, å omfamne epistemologisk mangfald, og dessutan praktisere audmjukskap og dialog på tvers av forskjellar. Forskarane kallar dette etoset epistemologisk pluralisme. Artikkelen konkluderer med fem praktiske tilrådingar for korleis akademikarar kan bidra til å realisere epistemologisk pluralisme i praksis.
Kvar går internasjonalt klimasamarbeid etter COP27?
Tidlegare i november møttest hundrevis av politikarar, diplomatar og ekspertar i Sharm el Sheikh, Egypt, for den største årlege samlinga om klimatiltak (COP27). NUPI inviterer til eit seminar som vil presentere hovudresultata frå toppmøtet og diskutere i kva retning det internasjonale klimasamarbeidet går.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somalia
Somalia opplever sin verste tørke på over fire tiår. Hyppigere og mer intense flom og tørker gir næring til konkurranse om naturressurser, noe som forverrer spenninger og sårbarheter i samfunnet. I kombinasjon med tiår med konflikt og ustabilitet utgjør klimaendringene en alvorlig utfordring for fred og sikkerhet.
Klima, fred og sikkerhet i Somalia
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
Net-zero or phase out? Stakeholder views on just transitions pathways for oil and gas in Norway
I denne policy brief-en dokumenterer forfatterne David Jordhus-Lier, Camilla Houeland, Heikki Eidsvoll Holmås, Kacper Szulecki, Peder Ressem Østring og Kendra Dupuy hvordan beslutningstakere og representanter for næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner (inkludert fagforeninger og miljøorganisasjoner) har skissert scenarier mot netto null karbonutslipp og en avviklingsvisjon for norsk olje- og gassindustri. De har utviklet disse to scenariene ved å delta i en fokusgruppe basert på en såkalt «backcasting»-øvelse.
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.