Johanna Kettenbach
Johanna Kettenbach er doktorgradsstipendiat i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling hos NUPI og er doktorgradsstudent i sosiologi ved...
Libya etter Gaddafi: Hva gikk galt og hvilken rolle spilte Norge?
Ian Martin, FNs tidligere spesialutsending til Libya, reflekterer over den internasjonale intervensjonen i 2011 og hendelsene som fulgte.
More than just a petrol station: Norway's contribution to European Union's green strategic autonomy
NUPI-forsker Kacper Szulecki diskuterer hvordan Norge kan bidra til Europas «grønne» strategiske autonomi. Han skisserer mulighetene, utfordringene og risikoene Norge har som olje- og gassleverandør og samarbeidspartner i klima- og bærekraftsspørsmål. Når Finland og Sverige blir med i NATO, er vi også det eneste nordiske landet som bare er delvis med i den europeiske familien. This Policy Brief has also been published as a Policy Brief within the GreenDeal-NET project
Climate Security Language in UN Peace Operation’s Mandates
Article 24 of the United Nations Charter confers the responsibility of maintaining international peace and security to the United Nations Security Council (UNSC). This task requires a comprehensive engagement with the complex systems driving conflict in the world to understand and respond to threats to international peace and security. The UNSC has over the last 30 years gradually adopted a non-traditional security approach by incorporating economic, social, humanitarian and ecological instability as threats to international peace and security.
Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
EU og NATO: konkurrenter eller samarbeidspartnere?
Hvilke muligheter og utfordringer ligger bak et potensielt tettere samarbeid mellom EU og NATO? Det ser vi nærmere på under dette seminaret med Daniel Fiott.
Kinas multilaterale strekk: styrker sin innflytelse via internasjonale organisasjoner
Kinas framvekst som multilateral stormakt utløser reaksjoner internasjonalt, og mange er bekymret for effekten av økt kinesisk innflytelse, i enkelte internasjonale organisasjoner spesielt, og i multilaterale samarbeid generelt. I denne briefen diskuterer vi hvordan og hvorfor Kina styrker sitt IO-diplomati, gjennom posisjonering i mange utviklingsorienterte organisasjoner spesielt, og i form av initiering av nye institusjoner for mange typer relasjoner og tema. Vi viser hvordan ekspanderende aktiviteter, innenfor FN og andre multilaterale arenaer, demonstrerer Kinas evne å følge, endre og ignorere etablerte regler og normer, og hvordan dette er del av et større arbeid for å sikre at multilaterale institusjoner bedre reflekterer kinesiske interesser og betingelser.