Full sal og alvorlig bakteppe da de viktigste temaene for norsk utenrikspolitikk sto på dagsorden

Med krigen i Ukraina inne i sitt femte år, økende transatlantisk uro og rask teknologisk maktforskyvning, utkrystalliserte et hovedbudskap seg: Norge og Europa kan ikke lenger styre på autopilot. 

I åpningstalen advarte NUPI-direktør Kari M. Osland mot å lengte tilbake til en verden som ikke kommer tilbake.  

– Det er fristende å lengte tilbake til den lange freden, men nostalgi er ingen strategi, sa hun.  

Se hele konferansen i opptak her:

Osland viste også til den folkekjære barnebokforfatteren Astrid Lindgren: 

–  I Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte spør lillebror Kavring hvorfor Jonatan må gi seg ut på et farlig oppdrag i møte med Tengil. Jonatan svarer: «Det finnes ting som må gjøres, selv om de er farlige. For ellers er jeg ikke noe menneske, men bare en liten lort.» 
 
Det er en setning om mot, men også om ansvar. Om å holde fast ved det som er rett, selv når det er krevende. Og om å erkjenne at passivitet ikke er nøytralt, passivitet er også et valg. I møte med autoritær makt, pressmidler og normbrudd kan det koste å stå opp. Men det kan også koste å la være. 
 
Det er et godt utgangspunkt for NUPIs fem nøkkelsaker i 2026. For de fem temaene handler, på hver sin måte, om at verden krever mer av oss: mer realisme, mer robusthet og mer vilje til å handle sammen. 

– Folkeretten er ikke en meny 

Utenriksminister Espen Barth Eide holdt hovedinnlegg og deltok senere i samtale med Osland. I talen understreket han at Norges utenrikspolitikk bygger på det han kalte «verdibasert realisme».  

– Folkeretten er regelbasert, ikke en meny man kan velge fra som det passer, sa han, og advarte mot en utvikling der rå makt igjen trumfer normer. 

Han beskrev forholdet til USA som preget av en dypere tillitskrise enn tidligere pendelsvingninger i amerikansk politikk.  

– Vi er mer alene nå enn vi var. Det handler ikke bare om forsvar, men også om utenrikspolitikk og handel – særlig i lys av EØS-avtalen, sa Eide.  

Samtidig var han tydelig på at sluttspillet i Ukraina må ha høyeste strategiske prioritet.  

Europa ved et veiskille 

2026 ble omtalt som et mulig skjebneår for Europa. Krigen i Ukraina, geoøkonomisk rivalisering og en uforutsigbar president i Det hvite hus endrer Europas handlingsrom, og dermed også Norges.  

– Valgene vi tar, eller ikke tar, får varige konsekvenser, sa Osland, og advarte om at mellomstore stater har en tendens til å leve som om alt fortsatt er normalt. 

EU og EØS ble trukket frem som viktigere enn noen gang.  

– Vi er verdensmester i å være med i EU uten å være med i EU, sa utenriksministeren, og understrekte at hvordan det går med EU er viktigere enn de tekniske koblingene Norge har til EU alene. 

Krig og stormenn som entrer scenen 

I en forskerstafett tegnet NUPI- og UiO-forskere et bilde av en verden preget av langvarig krig og mer personalisert makt.  

Få med deg de alle innleggene i forskerstafetten:

• John Karlsrud (NUPI): Den lange veien til fred i Ukraina 
• Anna Chebotarova (UiO og NUPI): Society under Fire: Ukraine’s today and tomorrow 
• Julie Wilhelmsen (NUPI): Hvilket Russland ser vi nå og hvilket vil komme? 
• Morten Bøås (NUPI): Når stormenn styrer verden 
• Minda Holm (NUPI): Det liberale Vesten og Trump 
• Karsten Friis (NUPI): Økt spenning i Arktis og sikkerhet i Europa 
• Niels Nagelhus Schia (NUPI): Teknologi, sikkerhet og utenrikspolitikk

– Det er fare for at fokuset på en fredsavtale tar oppmerksomhet fra det som er viktigst nå – å fortsette å støtte Ukraina økonomisk og militært, sa forsker 1 John Karlsrud. 

Anna Cheboratova (UiO og NUPI) poengterte at krigen i Ukraina har vart lengre enn den nazistiske okkupasjonen av Norge i sitt innlegg om hvordan den lange krigen har omformet det ukrainske samfunnet. 

– Vi må unngå ønsketenkning, poengterte forsker 1 Julie Wilhelmsen, med henvisning til at Russland kan opprettholde høye forsvarsutgifter i flere år. 

Forsker 1 Morten Bøås pekte på fremveksten av «stormenn»–ledere som dominerer både politikk og offentlighet.  

Hvis reglene som har formet vår forståelse av hvordan verden fungerer, og Norges rolle i den, ikke lenger gjelder, må vi finne nye rettesnorer, sa Bøås i sitt innlegg. 

– Ekstremt 

– Det er ikke lenger mulig å snakke om Vesten som et samlet verdifellesskap. Det som foregår nå i USA, er ekstremt, understreket seniorforsker Minda Holm. 

– USA kan påvirkes. Det er ikke bare Trump som styrer, heldigvis, minnet forsker 1 Karsten Friis om. 

Teknologi var tema for forsker 1 Niels Nagelhus Schias innlegg i forskerstafetten.  

– Teknologi er ikke lenger bare sektorpolitikk. Teknologi har en geopolitisk dimensjon, og er derfor en kjerneoppgave for utenrikspolitikken, sa han, med henvisning til hvordan teknologi strukturerer handlingsrom, skaper gjensidige avhengigheter og påvirker både økonomi og demokratisk 

Hvilken verden ligger foran oss?

I det nest siste panelet løftet deltakerne blikket og stilte spørsmålet: Hvilken verden ligger foran oss?

– Akkurat nå er USA en upålitelig alliert for Norge, sa førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole Hilde Restad, og beskrev utviklingen som en kamp mot politisk liberalisme, både i USA og internasjonalt.

Seniorforsker ved NUPI Erik Skare pekte på at den samme usikkerheten preger Midtøsten.

– Også der stilles det spørsmål ved amerikansk pålitelighet, noe som bidrar til mer regionalt samarbeid og hardere maktbruk, sa han.

Professor ved UiO Sirianne Dahlum knyttet utviklingen til global demokratisk tilbakegang.
– Når makt samles hos enkeltledere, blir politikken mer uforutsigbar og mer konfliktpreget, sa hun.

Norge i en ny virkelighet

I den påfølgende lenestolsamtalen Hva bør Norge gjøre? handlet diskusjonen om hvordan Norge må tilpasse seg en mer urolig og uforutsigbar verden.

Seniorforsker ved NUPI Øyvind Svendsen, forsker 1 ved NUPI Ole Jacob Sending, NRKs Sigrid Sollund og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide (H), diskuterte hva som nå kreves av norsk utenrikspolitikk.

– Vi må erkjenne at tiden der vi kan la det være opp til andre å ta vare på Norge, den er rett og slett forbi, sa Søreide.

Panelet pekte på at Europa og EU blir stadig viktigere for Norge, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Når handel, beredskap og sikkerhet henger tettere sammen, må Norge gjøre tydeligere valg og samarbeide tettere med nære partnere.