Forsker
Elana Wilson Rowe
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Elana Wilson Rowe er forsker I (deltid) på NUPI.
Hun har doktorgrad i geografi og polarstudier fra University of Cambridge (2006). Rowes ekspertområder inkluderer internasjonale relasjoner i Arktis, global styring, klimapolitikk og russisk utenriks- og nordområdepolitikk.
Ekspertise
Utdanning
2002-2006 PhD., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
2001-2002 M. Phil., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
1997-2001 B.A., Geografi/russisk, Middlebury College, Vermont, USA
Arbeidserfaring
2023- Professor, NMBU
2010-2022 Professor II ved Nord universitet
2006- Seniorforsker/Forsker I, NUPI
2002-2006 Hjelpelærer/veileder, Institutt for Geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreEcosystems and Ordering: Exploring the Extent and Diversity of Ecosystem Governance
This article argues that, to grasp how global ordering will be impacted by planetary-level changes, we need to systematically attend to the question of the extent to which and how ecosystems are being governed. Our inquiry builds upon—but extends beyond—the environmental governance measures that have garnered the most scholarly attention so far. The dataset departs from the current literature on regional environmental governance by taking ecosystems themselves as the unit of analysis and then exploring whether and how they are governed, rather than taking a starting point in environmental institutions and treaties. The ecosystems researched—large-scale marine, freshwater, and terrestrial ecosystems—have been previously identified by a globe-spanning, natural science inquiry. Our findings highlight the uneven extent of ecosystem governance—both the general geographic extent and certain “types” of ecosystems seemingly lending themselves more easily to ecosystem-based cooperation. Furthermore, our data highlight that there is a wider range of governance practices anchored in ecosystems than the typical focus on environmental institutions reveals. Of particular significance is the tendency by political actors to establish multi-issue governance anchored in the ecosystems themselves and covering several different policy fields. We argue that, in light of scholarship on ecosystem-anchored cooperation and given the substantive set of cases of such cooperation identified in the dataset, these forms of ecosystem-anchored cooperation may have particularly significant ordering effects. They merit attention in the international relations scholarship that seeks to account for the diversity of global ordering practices.
Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands storoffensiv i Ukraina i februar 2022 påvirket umiddelbart arktisk sikkerhet og samarbeid, både på regionalt og internasjonalt plan. Den arktiske regionen berøres av økte sanksjoner, at vestlige selskaper har trukket seg ut av Russland og at vestlige land har sørget for å ikke lenger være avhengige av russisk energi. Vi har også sett en økning i hybride sikkerhetshendelser. Samtidig fortsetter klimaendringene å forandre Arktis i stadig høyere hastighet. Rapporten «Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic» er skrevet som et innspill til det arktiske rundebordet (Arctic Security Roundtable, ASR) som skal holdes under Munich Security Conference 18. februar 2023. Rapporten forklarer hvordan både gamle og nye faktorer endrer i Arktis og sikkerhetspolitikken i regionen. Kapitlene handler om hvordan klimaendringer påvirker naturen, menneskelig sikkerhet og regionens militæroperasjonelle miljø. Den vurderer også den regionale sikkerhetspolitikken til stormaktene USA, Kina og Russland. Forskerne skriver at de ulike myndighetene må fortsette å vektlegge utfordringene knyttet til Arktis. De må jobbe mot å redusere og håndtere risiko, uavhengig av avsluttede samarbeid med Russland avsluttes andre usikkerhetsmomenter som former politikken.
Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Background Paper for the Arctic Security Roundtable at the Munich Security Conference 2020
Munich Security Conference - Arctic Security Roundtable (MSC - ASR)
Arctic Security Roundtable er en del av den årlige Munich Security Conference (MSC) og organiseres av MSC i samarbeid med Wilson Centre og NUPI. ...
Ulovleg, urapportert og uregulert fiske: utfordringar og tiltak
På dette seminaret ser vi på kva framsteg som har blitt gjort av statar, regionale organisasjonar og dei internasjonale partnarane deira for å redusere IUU-fiske. Vi diskuterer kva tiltak som har lykkast best så langt, og dessutan hovudutfordringane i innsatsen og kva som kan gjerast annleis.
Ecosystemic politics: Analyzing the consequences of speaking for adjacent nature on the global stage
Denne artikkelen foreslår et konseptuelt rammeverk for å analysere og sammenlikne de bredere eller utilsiktede effektene av samarbeid som er forankret i grensekryssende økosystemer. Artikkelen introduserer tre analytiske innfallsvinkler som er sentrale i studiet av policy-områder i internasjonal sosiologi, og demonstrerer bruken av disse gjennom ett spesifikt case, nemlig Arktis og Arktisk råd. De analytiske innfallsvinklene er: nettverk (hvem leder, og hvordan fungerer lederskapet?), hierarkier (hvem deltar, og hvilke forhold former feltet?) og normer for politisk atferd. Disse fanger opp sentrale konsekvenser av og dynamikker i økosystemforankret politikk på en konsis måte som er nyttig for sammenlikning på tvers av ulike caser. Arktis-caset fokuserer på hvordan ikke-arktiske aktørers nettverksposisjoner og roller endrer seg over tid, som en innledende utforskning av de bredere effektene av slike former for samarbeid. Funnene tyder på at de fleste ikke-arktiske aktører har blitt mindre sentrale i arktisk samarbeid, selv om Arktis har blitt gjenstand for mer global oppmerksomhet og antallet deltakere i Arktisk råd har økt. Videre komparativt arbeid på dette feltet vil sette oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt det er bedre at stater som snakker for «sine økosystemer»– og i så fall, på hvilke måter – enn å søke felles løsninger på globale utfordringer.
Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft
Tilstanden i verdenshavene er på dagsordenen. Klimaendringer, forurensing, overbeskatning av ressurser og andre problemer krever mer og bedre forskning for å forstå disse og skaffe kunnskapsgrunnlaget for en bedre og mer effektiv forvaltning. FNs generalforsamling har erklært perioden 2021-2030 som FNs tiår for havforskning. Dette gir oss en mulighet til å styrke både forskning og forvaltning tilknyttet våre havområder.