Forsker
Indra Øverland
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Indra Øverland leder Senter for energiforskning på NUPI og er Associate Fellow ved Oxford Institute for Energy Studies.
Han forsker på energispørsmål i Sydøst-Asia og Sentral-Asia, særlig Indonesia og Myanmar. Han begynte å jobbe med Sydøst-Asia i 1992, var langtidsobservatør i Kambodsja for Joint International Observer Group (JIOG), ledet samarbeidet med Chulalongkorn-universitetet, Myanmar Institute for Strategic and International Studies (MISIS), og OSSE-akademiet, og har vært gjesteforsker på ASEAN Center for Energy (ACE) i to perioder.
Indra Øverland er medforfatter av den 6. hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC); har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Energy; har blitt tildelt Marcel Cadieux-prisen, Toby Jackman-prisen, Kjetil Stuland-prisen og Kemp’s Best in Energy (Reuters) og har blitt ranger blant de 300 mest publiserende norske forskerne og den niende mest fulgte norske forskeren i sosiale medier.
Han er en aktiv formidler og er intervjuet eller sitert av Al Jazeera, Associated Press, BBC World Service, Berlingske, Bloomberg, CBC, CNN, de Volkskrant, El País, Forbes, Financial Times, Helsingin Sanomat, Het Financieele Dagblad, Hokkaido Shimbun, Le Monde, Le Point, MSN, Newsweek, Politico, Rzeczpospolita, The Economist, The Guardian, The Japan Times, The Straits Times, The New York Times, The Telegraph, Times Literary Supplement, Toronto Star, Tribune de Geneve, Vietnam+, Wall Street China, Wall Street Journal, 24 Heures.
Hans forskning inkluderer “ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy”, (Energy, Ecology and Environment, 2023), “Integrating 100% renewable energy into electricity systems: A net-zero analysis for Cambodia, Laos, and Myanmar” (Energy Reports, 2023), “Moving beyond the NDCs: ASEAN pathways to a net-zero emissions power sector in 2050” (Applied Energy, 2022), “The ASEAN climate and energy paradox” (Energy and Climate Change, 2021), “Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar”, Journal of Cleaner Production, 2021), “Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries” (Energy for Sustainable Development, 2021), “Sharing the Spoils: Winners and Losers in the Belt and Road Initiative in Myanmar”, Journal of Current Southeast Asian Affairs, 2020), “Local and global aspects of coal in the ASEAN Countries” (Handbook of Sustainable Politics and Economics of Natural Resources, 2020), The 6th ASEAN Energy Outlook” (ACE, 2020), “Impact of Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier” (NUPI 2017).
Ekspertise
Utdanning
2000 PhD, Faculty of Earth Sciences and Geography, University of Cambridge
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreSlik kan Sentral-Asia hjelpe det grøne skiftet
Ny forskningsgruppe for klima og energi på NUPI
Forskningsgruppen for klima og energi
Forskningsgruppen for klima og energi
Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries
Denne studien analyserer hvilke faktorer som har bidratt til den raske veksten i sol- og vindkraft i Vietnam og hva de andre ASEAN-landene kan lære av Vietnams erfaring. Studien viser at utbyggingskostnader, trygghet for investeringer og utbygging av kraftnettet er viktige for å oppnå rask utbygging av fornybar kraft i Sydøst-Asia.
Funding flows for climate change research on Africa: Where do they come from and where do they go?
Afrikanske land har kun forårsaket en svært liten del av globale drivhusgassutslipp, men kommer til å bli rammet hardere av konsekvensene av klimaendring enn andre deler av verden. Denne ubalansen er et av flere etiske problemer knyttet til klimaendring og aktualiserer spørsmål om hvem som skal skaffe midler til klimaforskning på Afrika samt hvem og hvilke temaer de skal gå til. Denne artikkelen analyserer en database med forskningsbevilgninger fra 521 organisasjoner rundt omkring i verden verdt totalt 1.51 billioner USD fra perioden 1990-2020.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar
Energy Governance for Sustainable Development (ENERGO)
ENERGO skal bidra til en felles vitenskapelig evidensbasert kunnskapsutvikling innenfor feltene energiøkonomi, -politikk og -styring, samt bærekraftig utvikling....
Russlandskonferansen 2021
Årets Russlandskonferanse vil vise fram breidda av norsk Russlandsforskning. Utanriksminister Anniken Huitfeldt held opningsinnlegget.