Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon, europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert EUs fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef) i deltid. Hun er direktør på ARENA.
Siste publikasjoner:
Bøker:
- Franske tilstander: Forstå det moderne Frankrike? (Universitetsforlaget 2024)
- European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Palgrave 2024)
- French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017)
Artikler:
- Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet, Internasjonal Politikk (2024)
- Finally coming of age? EU foreign and security policy after Ukraine, European Security (2024)
- Ad hoc coalitions in European Security and Defence: Symptoms of short-term pragmatism, Journal of European Integration, 2024
- Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022)
- 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021)
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE. Prosjektet har til hensikt å analysere EUs rolle når det gjelder å fremme demokrati og stabilitet i sine naboregioner i en tid med økt egeopolitiske spenninger.
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2025 – Direktør og Forsker 1 - ARENA Senter for europaforskning
2017- Forsker I, NUPI og Leder for NUPIs senter for europastudier (NCE) (40 % fra 2025)
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAngst i Athen: En forskerspires frykt for å feile
Møt Claudia Aanonsen, doktorgradsstipendiat ved NUPI, som for første gang skal delta på en internasjonal forskerkonferanse. Hun gruer seg, og er e...
European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
Det siste tiåret har den globale geopolitiske konteksten endret seg betydelig, med et geopolitisk maktskifte og et mer selvhevdende Russland og Kina. Med Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina, har europeisk sikkerhet fått en sentral rolle. Implikasjonene av Russlands invasjon er mange og vanskelig å fullt forstå rekkevidden av. Men behovet for mer strategisk autonomi i Europa er stort. Men hvordan kan dette oppnås på kort sikt? Svaret på dette er ofte at dette er umulig og kun kan oppnås på lang sikt. Denne bokens mål er å presentere et annet perspektiv. Målet er å vise at det bør være mulig å gjøre mest mulig ut av det nåværende europeiske systemet hvis vi justerer vår oppfatning av hvordan det fungerer. Boken argumenterer for at strategisk autonomi kan skje — også på kort sikt — hvis differensiert integrasjon ses på som en fordel, heller enn en utfordring. Mens EU vil fortsette å være kjernen i et sånt system (sammen med NATO på det militære domenet), er det en rekke andre (bilaterale og multilaterale) regionale og subregionale integrasjonsprosesser som må tas med i beregningen når en skal få et fullstendig bilde av hvordan europeisk strategisk autonomi kan oppnås. Denne boken starter med et teoretisk rammeverk for hvordan man kan studere europeisk "actorness" utover EU. Deretter blir dette rammeverket brukt både på EUs utvikling som en utenrikspolitisk aktør og mekanismene for EU-utvidelse. Denne boken er open access.
EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge
EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenriks-politiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordrin-ger innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kri-tiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avta-lene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhets-politiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikke-len diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge
Re-Engaging with Neighbours in a State of War and Geopolitical Tensions (RE-ENGAGE)
RE-ENGAGEs skal hjelpe EU med å styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken. Dette vil styrke unionens geopolitiske innflytelse og gi den be...
European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
This is an open access book. Over the past decade, the global geopolitical context has changed significantly, with a geopolitical power shift and a more assertive Russia and China. With the unprovoked Russian invasion of Ukraine, European security has been put on high alert. The implications of the Russian military invasion are many and difficult to grasp in full. But the need for greater European strategic autonomy appears increasingly evident. But how can this be achieved in the short run? The answer to this question is often that it is impossible and that this can only be achieved in the long run. The aim of this book is to present a different perspective. It aims at showing that it should be possible to make the most out of the current European system if we adjust our understanding of how it works. The book argues that strategic autonomy may be reached—also in the short run—if differentiated integration is seen as an asset rather than a challenge. While the EU remains the core in such a system (together with NATO in the military domain), there is a multitude of other (bilateral and minilateral) regional and sub-regional integration processes that need to be taken into account to get the full idea of how European strategic autonomy can be achieved. This book starts by presenting a theoretical framework for how to study European actorness beyond the EU, then this framework will be applied both to the development towards the EU as a foreign policy actor through the mechanisms of enlargement.
Europa ruster opp
"Vi lever i et tidsskille", sa Tysklands forbundskansler Olaf Scholz da han annonserte at Tyskland skulle ruste opp sitt forsvar med 100 milliarde...
Working paper on EU’s policies and instruments for PVE
This working paper maps and analyses the toolbox of the EU and a handful of European countries by providing a comprehensive overview of existing measures aimed at preventing violent extremism (PVE) within and outside the EU. It lists the institutional set-up, the decisionmaking processes and coordinating practices at both the EU and state levels. In addition to an analysis of counter-terrorism and PVE strategies at the level of EU institutions, the toolbox of four EU member states (Germany, France, Ireland, Spain) and one former member state (UK) is analysed because of their particular experiences with and competences in the area of prevention of violent extremism.
Working paper on the implementation of the EU’s policies
This working paper builds on earlier research in which we mapped and analysed the toolbox of the European Union (EU) and a handful of European countries by providing a comprehensive overview of existing measures aimed at counter-terrorism (CT) and preventing violent extremism (PVE) within and outside the EU. It listed the institutional setup, the decision-making processes, and co-ordinating practices at both the EU and state levels. In addition to an analysis of CT and PVE strategies at the level of EU institutions, the toolbox of four EU member states (Germany, France, Ireland, Spain) and one former member state (UK) was unpacked because of their particular experiences with and competences in the area of prevention of violent extremism. Overall, our research found that the PVE agenda is quite a recent phenomenon in most member states and principally aims at preventing violent Islamist extremism through community engagement. The UK has been a pioneer in developing a ‘prevent’ pillar as part of its 2003 CT strategy and has since then actively contributed to the development of an EUlevel PVE framework. This EU framework has in turn pushed other member states, such as Ireland and Spain, to develop their own national PVE strategies in recent years. While Germany has also over the past decade made significant strides in preventing involvement in extremism and has brought its national practices to the EU level, France has generally favoured a more securitized than preventive approach. The present working paper takes the research one step further by looking more closely at the implementation of adopted PVE measures and practices in the EU and the abovementioned key states, both domestically as well as vis-à-vis the Western Balkans and the Middle East and North Africa (MENA) region. As such, we present a more evaluative overview geared towards identifying best practices and lessons learned in this field. The paper not only focuses on how policy is implemented and followed up, but also assesses the EU’s experiences in co-operating with member states and vice versa. In doing so, the research tries to take on board key recent developments, in particular in France and at the EU level, in response to a new series of terrorist attacks that took place in Paris, Nice, and Vienna between the end of October and mid-November 2020. The research builds on a set of in-depth interviews with PVE officials and practitioners within the EU and national administrations.