Senter
NUPIs senter for forskning på ny teknologi
Senterkoordinator
Arrangementer
Globale endringer som følge av den teknologiske utviklingen skjer raskt og det er viktig med kunnskap for å forstå hva disse endringene innebærer for verden. Derfor har vi et forskningsmiljø på NUPI som setter søkelys på disse endringene. Kort sagt ser vi på hvordan digital teknologi påvirker dynamikkene i det internasjonale systemet, påvirker interesser og verdier, hvordan makt forflytter seg, og hvordan geopolitikk, demokratier og interesser er i endring som følge av dette.
På NUPIs senter for forskning på ny teknologi jobber vi med å forstå og analysere den nåværende situasjonen innen digitalisering, cybersikkerhet og kunstig intelligens (AI). I dagens verden har disse teknologiene blitt uunnværlige for stater, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner over hele verden. Mens de har åpnet opp et bredt spekter av muligheter, har de samtidig medført betydelige utfordringer.
Framveksten av digital teknologi har revolusjonert måten informasjon deles og behandles på. Den har ført til en økning i tilgjengeligheten av data, akselerert kommunikasjon og muliggjort nye former for økonomisk samhandling. Parallelt med denne utviklingen har cybersikkerhet blitt stadig viktigere, ettersom trusler og angrep mot digital infrastruktur har blitt stadig mer sofistikerte. Beskyttelsen av personvern, dataintegritet og nasjonal sikkerhet er blant de mest presserende utfordringene som krever tverrfaglig forskning og samarbeid.
Kunstig intelligens har i løpet av det siste tiåret gjort store fremskritt og har potensial til å transformere samfunn verden over på mange områder. Bruken av AI har allerede spredt seg til alt fra helsevesen og transport til politiarbeid, forsvarssektoren og finans. I kjølvannet av denne framveksten dukker nye typer utfordringer knyttet til stormaktskappløp, global handel, etisk bruk, rettferdighet, ansvarlighet og potensialet for menneskelig feilpåvirkning opp. Regulering og politikkutvikling er derfor avgjørende for å realisere AI-teknologiens fulle potensial.
Digitalisering, cybersikkerhet og kunstig intelligens vil fortsette å utvikle seg i raskt tempo, med dyptgripende konsekvenser for samhandling mellom stater, internasjonal politikk og global handel. Den stadige økende avhengigheten av teknologi vil kreve nye og mer sofistikerte løsninger for å beskytte samfunnet mot uønskede endringer og trusler, og derigjennom bidra til en inkluderende og bærekraftig utvikling. En bedre forståelse av disse utfordringene innebærer et behov for tverrfaglig forskning, samarbeid med aktører i offentlig og privat sektor, samt en kontinuerlig dialog med politiske beslutningstakere.
På NUPIs senter for forskning på ny teknologi er vi opptatt av å forstå og analysere hvordan ny teknologi påvirker internasjonal politikk og global handel. Ved å være et sentrum for kunnskap og ekspertise, bidrar vi til utviklingen av forskningsbaserte policyanbefalinger og til å skape en plattform for debatt og kunnskapsutveksling. Med fokus på digitalisering, cybersikkerhet og kunstig intelligens står forskningssenteret i spissen for å bidra med kunnskap om de internasjonale utfordringene og mulighetene som disse teknologiene bringer med seg. Senteret ble etablert i 2015, og forskere som er tilknyttet senteret har forsket på problemstillinger innen feltene cyber, ny teknologi og AI i en årrekke.
For en fullstendig oversikt over NUPIs forskning og formidling rundt disse temaene gjennom årenes løp, se vår temaside om cyber.
Det forventes at teknologiutviklingen vil fortsette å akselerere, med stadig mer avanserte teknologier som vil transformere samfunnet og økonomien i stor grad. Cybersikkerhet vil være en konstant bekymring, med behov for mer sofistikerte forsvarsmekanismer og samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser. Kunstig intelligens vil bli stadig bedre, og vil kreve etiske retningslinjer og reguleringer for å sikre ansvarlig og menneskelig styrt bruk. Gjennom forskning, analyse og dialog med relevante aktører vil NUPIs senter for forskning på ny teknologi bidra til å forme politikk og praksis på nasjonalt og internasjonalt nivå. Med fokus på samfunnsendringer i internasjonal politikk og global handel er senteret en pådriver for å forstå og adressere konsekvensene av ny teknologi, samtidig som det søker å utnytte mulighetene de bringer med seg. Gjennom forskning og innsikt produserer NUPIs senter for forskning på ny teknologi kunnskap og analyser knyttet til en bærekraftig fremtid i en stadig mer teknologidrevet verden.
Niels Nagelhus Schia og Lars Gjesvik leder arbeidet med senteret. I tillegg er Karsten Friis, Claudia Aanonsen, Erik Reichborn-Kjennerud og Eskil Jakobsen tilknyttet dette forskningssenteret.
Aktuelt
Nye publikasjoner
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Stuxnet - et paradigmeskifte?
Cyberangrepet Stuxnet representerte noe helt nytt da det ble offentlig kjent i 2010. Angrepet viste at digital skadevare kunne sabotere funksjonaliteten til infrastruktur, forårsake alvorlige ødeleggelser og ikke minst fungere som et politisk pressmiddel. Dette kapittelet i boken "Cybermakt. En tverrfaglig innføring" belyser hvordan Stuxnet har påvirket hvordan stater benytter seg av cyberkapabiliteter i konflikt, og hvordan cyberoperasjoner oppfattes. Vi forfekter at angrepet representerer et paradigmeskifte, og bygger denne argumentasjonen på en analyse av operasjonen og dets etterspill. Utviklingen i cyberdimensjonen av konflikten mellom USA og Israel versus Iran, og dessuten andre staters opprustning av cyberkapasiteter, er også viktige bestanddeler i analysegrunnlaget. Skiftet gjelder bruk av cyberoperasjoner i konfliktsituasjoner og utvikling av offensive og defensive cyberkapabiliteter etter Stuxnet. Vi argumenterer i dette kapittelet at cyberoperasjoner kan benyttes som en alternativ måte å hevde sikkerhetspolitiske interesser på - ikke bare i gråsonen som et supplement mellom diplomati og militære virkemidler, men også som et substitutt til konvensjonell militærmakt.
Internet governance and the UN in a multiplex world order era?
Over the last two decades Internet Governance (IG) has emerged as an increasingly complex and fraught field of policymaking involving both states and non-state actors on a multitude of arenas. Facing this complex field, the role of the United Nations (UN) in IG has been both varying and contested. While the UN has been discussing issues related to IG since the 1990s, disagreements on both substantive issues and where discussions ought to take place have intermittently resurfaced and remained relevant, but recent processes and challenges to the status quo asks questions about the direction going forward. In the UN, recently established processes aims to revamp the approach to IG, while the negotiations over a cybercrime convention, and the 2022 ITU plenipotentiary have made the long running contests between western and authoritarian states over this topic more visible. Broader trends and rising tensions globally raises questions not only about the future for the global nature of IG and the role of the UN in this, but also whether decoupling and alliances with like-minded states might become more dominant than global multilateral and multi-stakeholder channels, i.e a trend pointing towards a multiplex field of internet governance.1
Hva er det vi egentlig løser ved å slette TikTok?
Hvilke apper må Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurdere i neste runde?
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.
Interpreting cyber-energy-security events: experts, social imaginaries, and policy discourses around the 2016 Ukraine blackout
Vi analyserer ekspertdebatten rundt et cyberangrep i 2016 som forårsaket strømbrudd i Ukraina. To ekspertrapporter var avgjørende for å interprete denne hendelsen, og det er flere konkurrerende narrativer om cybersikkerhet der hendelsen spiller ulike roller. Vi viser at de mest apokalyptiske narrativene ble mer fremtredende og peker på makten som utøves av private selskaper og eksperter på dette feltet.
Private infrastructure in weaponized interdependence
Den strategiske betydningen av digital infrastruktur og andre økonomiske infrastrukturer har blitt et stadig viktigere politisk spørsmål, ikke minst i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina og de omfattende vestlige sanksjonene i etterkant. Selv om kontroll over denne typen infrastrukturer har potensiale til å være et effektivt politisk pressmiddel, kompliseres bildet av at infrastrukturene ofte er i hendene til private selskaper. For å bedre forstå mulighetene og begrensningene for denne typen maktutøvelse er det essensielt å sette relasjonen mellom stater og private selskaper i sentrum av analysen. Gjennom en studie av undersjøiske internettkabler viser jeg hvordan endrede markedsbetingelser tvinger gjennom en reorientering av stat-marked relasjonen, med betydning for i hvilken grad undersjøiske internettkabler kan bli strategiske maktmidler.
Verdens rikeste mann har geopolitiske ambisjoner. Derfor bekymrer Twitter-kjøpet.
Elon Musks involvering i ukrainakrigen og samtidige oppkjøp av Twitter reiser en rekke spørsmål og dilemmaer.
Norwegian cybersecurity: a small-state approach to building international cyber cooperation
Som et lite, åpent og digitalisert land har cybersikkerhet blitt et stadig viktigere politisk spørsmål i Norge. Likevel, som i andre svært digitaliserte land, har Norge hatt utfordringer med å forene nasjonale sikkerhetsinteresser med det komplekse bildet av private selskaper og andre aktører som bidrar til digital sikkerhet. Dette kapittelet sammenstiller de senere års forsøk på å skape et forent rammeverk for digital sikkerhet i Norge.
Managing a digital revolution: cyber security capacity building in Myanmar
Digitalisering utsetter utviklingsland for et økende antall risikoer, samt muligheter knyttet til tilkobling til Internett. Myanmar skiller seg ut som et kritisk tilfelle av både fallgruvene og fordelene Internett-tilkoblingen kan medføre. Midt i en politisk overgang fra militært styre til et fungerende demokrati, legger Myanmar IKT til sentrale områder som bank og e-forvaltning. Etter å ha vært et av de minst tilkoblede landene i verden for bare fem år siden, kobler landet seg nå til Internett i et enestående tempo, med få institusjoner på plass for å sikre at overgangen går greit. Den raske utvidelsen av Internett-tilkobling kobler stadig flere mennesker til en internasjonal verden av virksomhet, diskurs og underholdning, men også kriminalitet, underordninger og uenighet. Et avgjørende aspekt for utviklingen i årene som kommer vil være å utnytte fordelene, samt redusere ulempene som iboende følger i kjølvannet av Internett-tilgang (Schia, 2018). I dette kapittelet undersøker vi risikoen og potensielle fordelene ved Myanmars omfavnelse av digital teknologi.
Digitale trusler blir kinkig for Norge i Sikkerhetsrådet
De fleste land rangerer trusler via det digitale rom som en av de største utfordringene for det 21. århundret. På tross av dette har tematikken knapt vært nevnt i FNs sikkerhetsråd. Hva kommer det av? Og kan Norge gjøre noe med det? spør Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde i denne DN-kronikken.
Digital Vulnerabilities and the Sustainable Development Goals in Developing Countries
Hvordan fører digitalisering til nye globale koblinger og fra-koblinger i utviklingsland? Og hvilken rolle spiller digitaliseringen for FNs bærekraftsmål? Dette kapittelet viser hvordan kapasitetsbygging, når det gjelder digitalisering og cybersikkerhet, henger tett sammen med hvor bærekraftig bistandsprosesser i utviklingsland vil være.
Intergovernmental checkmate on cyber? Processes on cyberspace in the United Nations
Det digitale rom er eit stadig meir omdiskutert felt på den internasjonale agendaen. Til tross for at det har pågått prosessar i FN på tematikken siden 1998 er framleis mykje knytt til grunnprinsipp i det digitale rom uklart. Attribueringa av dei antatte russiske cyberoperasjonene mot Stortinget tidligare denne månaden aktualiserer og mogleggjer for Noreg å løfte denne tematikken i FN. Om det skulle være aktuelt, kan Noreg følge i fotspora til Estland som sitt i Sikkerhetsrådet 2020-2021. Policy briefen diskuterer forhandlingane i FNs ekspertgrupper (GGE)på det digitale rom i 2015 og 2017 - og trekk det opp mot dagens situasjon.
Offensive cyberoperasjoner: Den nye normalen?
Kan stater gå til motangrep om de blir angrepet digitalt i fredstid? Hva gjør toneangivende land, og hva sier internasjonal rett og normer om dette? Og hva kan de sikkerhetspolitiske konsekvensene bli av økt bruk av offensive cyberoperasjoner? Denne ar-tikkelen diskuterer denne sikkerhetspolitiske utviklin-gen i kombinasjon med en analyse av det relevante internasjonale rettslige rammeverket. Artikkelen be-gynner med en redegjørelse av USAs nye tilnærming til offensive operasjoner, knytte til de to begrepene “persistent engagement” og “defend forward”. Deret-ter følger en kort case-studie på Norges tilnærming til offensive cyber operasjoner, noe som bringer oss til “Responsibility of States of International Wrongful Acts”-lovverket, som er det mest relevante med tanke på offensive cyberangrep utenom væpnet konflikt. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av dilemmaer i skjøringspunktet sikkerhetspolitikk og folkerett
Hacking democracy: managing influence campaigns and disinformation in the digital age
How are states responding to the threat of using digital technologies to subvert democratic processes? Protecting political and democratic processes from interference via digital technologies is a new and complicated security threat. In recent years the issue has been most prominent in terms of election security, yet the widespread usage of digital technologies allows for the subversion of democratic processes in multifaceted ways. From disrupting the political discourse with false information to inflaming and stoking political divisions digital technologies allows for a variety of ways for malicious actors to target democracies. This article compares different state experiences with interference in sovereign and contested political decisions. More specifically the article compares the Norwegian approach and experience in managing these challenges with those of Finland and the UK. Mapping both how the problem is understood, and the role of previous experiences in shaping public policy.
The role of the UN Security Council in cybersecurity: international peace and security in the digital age
At the 75th anniversary of the United Nations, the UN Security Council is faced with difficult questions about its efficacy, relevance and legitimacy. The leading powers and the permanent members (P5) of the Security Council – China, France, Russia, the UK and the USA – are drawn into a heavy contest over the world order. Power lines are (to be) drawn in an increasingly digital, interconnected and multi-stakeholder society. So far, despite the language from heads of states, global media houses and from leaders of international organizations including NATO and the UN, none of the P5 countries have brought cyber to the UNSC. Other countries – for instance, Lithuania and the Netherlands – have considered introducing cybersecurity issues in the Council, but no action has followed. One of the most recent members-elect, Estonia, has pledged to take the issue up. To stay relevant and act up on its responsibility for international peace and security, the Security Council will have to establish itself vis-à-vis cyber issues. The goal of this chapter is to examine why and how. To what extent do questions pertaining to digital threats and cybersecurity fall within the mandate of the Council and what could it address given the politically tense times among the P5.
Prosjekter
Earth to Orbit - Building Bridges in Space (DISCOVER)
Prosjektet DISCOVER skal undersøke hva som driver samarbeid og konflikt i styringen av verdensrommet. ...
Digital sovereignty and autonomy (GAIA)
NUPI in collaboration with Simula Research Lab will map global data flows and their impact on national autonomy and sovereignty. ...
Vitenskap, teknologi og fremtidens krigføring
Hvordan er teknologi med på å endre hvordan vi ser på verden og hvordan vi skal handle i den? ...
Countering Hybrid Warfare (Multinational Capability Development Campaign) (MCDC (CHW))
NUPI leder det internasjonale forskningsprosjektet «Countering Hybrid Warfare» (CHW), hvor spørsmålet om hvordan hybrid krigføring kan møtes står i sentrum. ...